I løpet av de siste 25 årene har det skjedd en unødvendige teoretiseringen av yrkesfagene både ført til dårlige fagopplæring og bidratt til et unødvendig stort frafall. Yrkeskolens viktigste oppgave er å skaffe landet kvalifisert arbeidskraft. Problemet er at skolemyndighetene ikke har tatt hensyn til de ulike yrkesfagenes behov for kvalifisert arbeidskraft. 

Det er viktigere for en tømrer å kunne sitt fag godt, enn å tolke Ibsen riktig. Bare innenfor byggfagene mener de fire store i byggbransjen; Rørleggerforbundet, Malerforbundet, Norske murermesteres landsforbud og Byggmesterne, at det har skjedd en uønsket teoretisering på bekostning av fagkunnskapene. I tømmerfaget har skolereformen fjernet 700 timers fagrettet undervisning og erstattet den med undervisning som byggmesterforbundet selv mener har liten eller ingen relevans for tømreryrket. 

Etter reform 94 ble en rekke fag med svært lite til felles, slått sammen. Som eksempel har rørleggerfaget i dag felles grunnopplæring med stillasbyggerfaget, renholdsoperatørfaget, tak-tekningsfaget, limtreproduksjonsfaget, asfaltfaget og tolv andre fag. Konsekvensene av den utvannede fagopplæringen er alvorlige, både for samfunnet og den enkelte borger. Før reform 94 hadde Norge vann - og våtromskader for 665 millioner kroner årlig. I dag er kostnadene økt til 2,9 milliarder kroner, i tall fra Byggforsk.

Konsekvensene er ikke bare alvorlig for byggbransjen, men også for elevene på yrkesfagene.

Den uønskede sammenslåingen har ført til at yrkesfagene er blitt mer generelle og teoretiske. På enkelte yrkesfag har mellom 50 og 70% lese- og skrivevansker. Den generelle teorien gjør det langt vanskeligere for mange elever å fullføre sin utdannelse.

På enkelte yrkesfag har vi i dag et frafall på 50%. Dette er alvorlig både for den enkelte elev og for samfunnet. Det er fire ganger så stor arbeidsløshet blant dem som ikke fullfører utdannelsen, som resten av befolkningen. Norge trenger en yrkesskole som utdanner dyktige fagarbeidere og ikke fremtidige trygdemottakere.

Byggebransjen har behov for en styrket praksis og teorilæring som er relevant i forhold til yrket man skal utdanne seg til. En rørlegger trenger matematikk og fysikk som er tilpasset sitt eget fag og ikke alle andres fag for å kunne bli en dyktig rørlegger.

Elevene forstår og tilegner seg teori som er forankret i den pratiske undervisningen langt lettere en generell teori som ikke er relevante for faget. Et forsøksprosjekt blant rørlegger elever på Sogn videregående skole eliminerte fraværet igjennom å forankre teoriopplæringen i praksisundervisningen. 

Det store flertallet begynner på yrkesskolen gjør det fordi de vil bli dyktige håndverkere og ikke akademikere. De ser frem til en praktisk rettet utdannelse hvor de endelig får anledning til å vise hva de kan etter ti år med generell teoriundervisning og ofte teorinederlag i grunnskolen.

I stedet for å ta hensyn til det store flertallet som ønsker å bli fagarbeidere, har Kunnskaps- departementet prioritert de 6% av byggfagelevene som senere ønsker å bli akademikere. For å klare det, har de økt kravet til generell studiekompetanse på bekostning av den fagrelaterte undervisningen. Det gjør det mye vanskeligere for det store flertallet elever å fullføre sin utdannelse.En stor del av dem som begynner på yrkesskolen i dag, har store lese- og skrivvansker. Enkelte har et teoretisk etterslep på to til tre år når de begynner på yrkeskolen. De må i løpet av det første året på yrkesskolen, ta igjen mange års tapt skolegang i tillegg til å tilegne seg mye ny teori. Det å kreve at alle yrkeskoleelevene skal ha generell studiekompetanse er derfor en pedagogisk umulighet innenfor skolens rammebetingelser. Konsekvensen av at myndighetene tilrettelegger for de 6% av byggfagelevene som senere velger å ta en teoretisk utdannelse, er at enn gjør det vanskeligere for de øvrige 96% av elevene å fullføre sin utdannelse  

For å skire en god fagopplæring og hindre frafall i skolen må Kunnskapsdepartemenet begynne å ta utgangspunkt i elevenes faktiske forutsetninger og næringslivets behov for godt  kvalifisert arbeidskraft. Norge kan ikke lenger ha en yrkesutdanning som legger større vekt på teoretikernes drøm om å akademisere Norge, enn landets behov for godt kvalifiserte fagarbeidere.

Dette er en kronikk som har stått i Dagbladet  26.01.10 , hvor følgende organisasjoner har skrevet under  Dysleksiforbundet i Norge, Byggmesterforbundet, Maler og Byggtapetserens landsforbund, Norske murermesteres landsforbund, Norske rørleggerbedrifters landsforbund