Den klassiske definisjonen på dysleksi sier:

"Dysleksi er en forstyrrelse som kommer til uttrykk i vansker med å lese trass i vanlig undervisning, normal intelligens og adekvate sosio-kulturelle vilkår. Dysleksien beror på basale kognitive forstyrrelser, ofte med konstitusjonell bakgrunn."

- World Federation of Neurology, 1968

Flere har senere pekt på problemer ved denne definisjonen. Blant annet påpeker Gabrielsen, Heber og Høien i boken "Unge og voksne med lesevansker, 2008" at definisjonene først og fremst sier noe om hva dysleksi IKKE er. De påpeker også at nyere forskning viser at den første leseinnlæringen har lite med allmenn intelligens å gjøre (Vellutino og Fletcher, 2005).

Dysleksi er en individuell vanske, derfor er ingen dyslektikere like. De ”lærde” er ikke heller helt enige, derfor presenterer vi flere definisjoner av vansken. Noen forskere legger mest vekt på den fonologiske svikten, mens andre er mer opptatt av at det også kan være en svikt i begrepsinnlæringa. Alle er enige om at skolene må vite mer om dette, og at tiltak må settes inn tidlig.

Høien og Lundberg har i sin bok: Dysleksi: Fra teori til praksis (2000) følgende definisjon:

”Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vansker med å oppnå en automatisert ord-avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at en forstyrrelse er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder.”

Dysleksidefinisjon fra Rose rapporten: (Britisk rapport fra 2009, Sit Jim Rose)

"Dysleksi er en innlæringsvanske som framfor alt påvirker evnen til korrekt og flytende avkoding av ord og staving- Karakteristiske kjennetegn på dysleksi er vansker med fonologisk bevissthet, språklig minne og språklig prosesshastighet- Dysleksi forekommer på alle intelligensnivåer- Dysleksi bør sees som en vanske på et kontiniuum, ikke som en avgrenset kategori og det finnes ingen presis avgresning for begrepet- Det kan forekomme andre vansker samtidig, språkvansker, motorisk koordinasjon, hoderegning, konsentrasjon og organiseringsevne. Disse vanskene er ikke i seg selv markører for dysleksi- En god indikasjon på hvor grove og varige en persons dyslektiske vansker er, får man gjennom å se hvordan personen har svart på velstrukturerte oppgaver."