Utdrag fra Dysleksiforbundets Brukerhåndbok fra 2000, kapittel 4.0 om Dysleksi og tospråklighet:

“For å lære å lese og skrive norsk er det en fordel at man behersker norsk muntlig språk best mulig. Men det er også viktig at man behersker førstespråket (morsmålet) godt. For barn som har flyttet til Norge mens de holdt på med innlæringen av sitt første språk kan det være nødvendig med undervisning i morsmålet. Mange fagfolk vil hevde at god kompetanse på førstespråket har betydning for utviklingen av andrespråket.

Hvis en elev har lært å lese på førstespråket er det en stor fordel. Da vil vanligvis leseteknikken kunne overføres til norsk og lesing av norske tekster vil styrke norsk muntlig kompetanse. Men noen språk er så forskjellige fra norsk at overføringsverdien bare delvis gir slike fordeler.

Utredningen av lese- og skrivevansker hos tospråklige er ofte komplisert. Man bør helst undersøke barnet både på hjemmespråket og på norsk, og sammenligne resultatene. Dette krever blant annet ofte god tolketjeneste. Man bør særlig være oppmerksom på hvor lenge barnet har vært i Norge og hvor mye man har praktisert norsk som talespråk. Man må også være oppmerksom på at mens norske barn ofte får mye leseopplæring fra foreldrene, så har noen tospråklige foreldre ikke funksjonelle leseferdigheter. Ofte vil lesevansker hos tospråklige barn bli forklart med at de er tospråklige og trenger mer tid og trening. Derved kan man overse at det foreligger mer spesifikke problemer.

Dysleksi Norge er opprettet som en brukerorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker. Dette gjelder selvfølgelig også de tospråklige barn og voksne som har lese- og skrivevansker eller dysleksi. I de fleste land pågår det forskningsarbeider som skal gi oss mer kunnskap om situasjonen for de tospråklige. Behovet for riktig hjelp og støtte er viktig enten man leser og skriver på morsmålet eller er tospråklig.”

 

Dysleksi har oversatt en brosjyre om dysleksi og rettigheter i skolen til ni språk, les mer her.

 

Her kan du lese en interessant artikkel fra Norsk Logopedlagl:
Det fins ikke lenger gode unnskyldninger for dårlige leseferdigheter blant minoritetselever.