Denne artikkelen er hentet fra www.dysleksiden.no

En god forståelse av problemer og muligheter innebærer at en blir så kjent med seg selv at en ikke lurer på hva som er galt. Da kan en finner gode metoder for unngå at lærevanskeligheter skaper mer problemer enn nødvendig.

En som har dysleksi er ikke dum, lat eller vanskelig

Evne til å lære er medfødt. Det er derfor ikke vår skyld at noe er vanskelig å lære. Dyslektikere har ikke selv valgt å ha vanskeligheter med å lære lesing og skriving. Plassering av skyld er skjelden nyttig i forhold til lærevansker. Når vi får oppgaver vi er i stand til å klare er vi verken late eller vanskelige.

Avgrense problemet

Selv små problemer kan bli veldig store hvis en ikke klarer å avgrense dem. Hvis man bare tenker på problemer og bare arbeider med problemer fyller de hele livet. Da har de fått større plass enn de fortjener og de forstyrrer livet mer enn nødvendig. Et problem med å huske kan løses med at en skriver ned viktige ting. Ikke la leseproblemer eller dårlig korttidsminne gi dårlig selvfølelse.

Snuble i noe som en ikke vet hva er

Det kan være vanskelig å forstå seg selv når det er så stor forskjell på det en god til og det en strever med å klare. Store forskjeller i evner kan gjøre det vanskelig å vite om en er "dum" eller flink. Det er spesielt vanskelig når en ikke vet hva det er som gjør enkelte oppgaver vanskelig.

Å forstå problemet er også å forstå løsningen

Hvis vi kan lære noe av de med lese- og skrivevansker som klarer seg godt, må det trolig være å tenke mer på hva som kan gjøres, enn på problemene. Noen klarer seg godt med en datamaskin, andre må lese en tekst to eller tre ganger før normal lesehastighet og forståelse oppnås.

Konsentrere seg om sterke sider

I skolen blir vi ofte satt til å trene mer på det vi ikke kan. Ofte er dette nødvendig, spesielt når det gjelder ting vi er avhengig av å kunne. Men når vi er ferdig med skolen er det våre sterke sider vi skal leve av. Det er derfor viktig at disse sidene også utvikles.