Positive erfaringer med funksjonshemmede søsken:

• Søsken gjør seg en rekke positive erfaringer
• Lærer ofte tidlig å vise omsorg og medfølelse
• Tolerante overfor andre personer
• Ansvarsbevisste

Råd fra voksne søsken:

Aksepter situasjonen	Når søsken aksepterer sin situasjon og får realistiske forventninger og forhåpninger til barnet med funksjonshemning, gir de seg selv muligheten til å ha et liv også utenfor familien
Vær åpen	Snakk med noen om problemer, frustrasjoner og tanker. Ikke skam deg over søskenet ditt.
Snakk med andre	Viktig med nettverk av venner og familie. Det kan og være godt å snakke med ander i samme situasjon.
Se mulighetene	Vær orientert om rettighetene man har, få slik et mer realistisk syn på hvilke muligheter som finnes og hvordan man kan få støtte og hjelp til å gjennomføre dem.

 

Å ha lese- og skrivevanske byr på noen utfordringer både for den det gjelder og for familien.

Vi mennesker takler utfordringer ulikt. Forskjellige familier takler også utfordringer ulikt. I noen familier er det mye åpenhet og varme, mens andre familier er mer forsiktige og reserverte. Hvordan hvert enkeltmedlem i familien reagerer på utfordringer vil ha mye å si for hele familien. Når et barn har vansker, blir det en utfordring for hele familien. For at hele familien skal fungere bra må det tas hensyn til alle familiemedlemmenes reaksjoner på utfordringer - også hos søsken.

Mange foreldre opplever tristhet og fortvilelse når barna deres har utfordringer, og kanskje ikke mestrer skolehverdagen. Det er helt naturlige følelser. Søsknene til barna med vansker oppfatter dette, og noen holder igjen sin egen sorg og fortvilelse - for å ikke være til ekstra bryderi for foreldrene. De lukker seg rett og slett inne og forsøker å dekke over vanskelige følelser. Andre igjen kan f.eks reagere med avvikende adferd eller gjøre andre ting for å bli sett. Mange aksepterer at foresatte kan ha behov for profesjonell hjelp for å bearbeide fortvilelse og en følelse av håpløshet når et barn har vansker. Det er nok ikke et like anerkjent behov for søsken, men det burde det i aller høyeste grad være! Vi ønsker ikke å problematisere unødig, mange søsken har det helt fint. Vi mener allikevel at søsken bør vies særlig oppmerksomhet, og et fokus på familien som en helhet.

Barn har en sterk forståelse av rettferdighet. Mange vil oppleve sjalusi i større eller mindre grad. Det kan være hvis foreldrene bruker mer tid på det funksjonshemmete barnet. Ofte forstår de ganske godt at foreldrene har mye å gjøre, og derfor vurderer de foreldrenes "slitenhet" opp imot sitt eget behov for oppmerksomhet. Noen søsken vil faktisk synes det er urettferdig at det var et søsken og ikke dem selv som ble funksjonshemmet. Noen føler at de ikke kan bli sinte på sitt funksjonshemmede søsken, og finner det vanskelig å snakke om disse tingene hjemme.

Noen ganger ser vi at søsken tar på seg en rolle som en "reserve-mamma eller pappa", uten å ha blitt bedt om det. "Omsorg på avveier" kaller noen det, når søsken ikke unner å gjøre noe for seg selv før de er helt sikre på at ikke det er noe annet som må gjøres for noen andre i familien først. De blir for fort voksne, og kan miste sin egen barndom.

Noen ganger går søsken inn for å være flinke og perfekte - de skal ihvertfall ikke være til bry! Disse søsknene tar ofte mer ansvar enn hva som er normalt for alderen. Selv om barn er selvhjulpne og selvstendige har de fortsatt et behov for oppmerksomhet og omsorg.

Det er viktig å understreke at hvilken type funksjonshemning det er snakk om har mye å si for søsknenes måte å reagere på. For eksempel er det stor forskjell på funksjonshemninger som man kan se, da forstår omverdenen raskt hva som er galt. Funksjonshemninger man ikke kan se oppleves ofte som vanskeligere. Noen funksjonshemninger misforstås som "lette", og kan således bli de vanskelige i familien. Da blir det fort sånn at søsken har vanskelig for å forstå og akseptere særbehandlingen. Dette kan forsterkes ytterligere av at omverdenen rundt og hjelpeapparatet har problemer med å forstå den funksjonshemmedes behov for hjelp. Dette gjelder dessverre fortsatt mange med lese- og skrivevansker.

 

Kilder: "Småskrift nr. 24: Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn", utgitt av Frambu Informasjonssenter, 2001