Frogn kommune har sammen med Jørgen Frost og UiO hatt et treårig prosjekt. Jørgen Frost er professor i lesing. Han sier dette om hva vi skal gjøre for å bedre leseopplæringen:

”En betingelse for at leseopplæringen skal bedres generelt, er at alle lærere kjenner til det grunnleggende for hva lesing er, og hva som må til for å løfte undervisningen på forskjellige trinn. Videre må den pedagogiske virksomheten være sammenhengende og koordinert både fra trinn 1 til 10 og innad på hvert trinn mellom de lærerne som har samme klasser.” (J. Frost, ”Kvalitet i leseopplæringen”, Cappelen)

Arbeidet som er utført i dette samarbeidet er presentert i denne boka, og i ”Språk og leseveiledning i teori og praksis”, J. Frost (red), Cappelen. Dette er en artikkelsamling. Denne boka gir innsikt i teori, forskning og erfaring som språk- og leseveiledningsfeltet bygger på. Boken har også mange nyttige ideer og praktiske opplegg til inspirasjon for alle som arbeider med leseopplæring.

Temaer i boken:

• leseplanlegging og kartlegging
• lesing i alle fag
• ordforråd, begrepsforståelse og leseforståelse
• lovverket og skoleleders rolle
• samarbeid med foreldre og SFO
• digitale lære- og hjelpemidler
• spesialundervisning og tilpasset opplæring
• språk- og matematikkvansker
• tospråklige elever
• staving og skriftspråk
• lesekurs og storylineopplegg

Hva kjennetegner en god leser?

• Den kjennskap vi har om de gode lesernes ordforråd kan vise oss hva vi skal arbeide med og hvordan. Gode lesere har i utgangspunktet god kunnskap om ord og om hvordan de skal forstå nye ord:
• Gode lesere har et godt ordforråd.
• Gode lesere kan ”gå inn i” nye ord og forstå dem mens de leser.
• Gode lesere kan finne rotmorfem og andre deler av ord som støtter forståelsen av ordet.
• Gode lesere bruker konteksten som støtte i ordforståelsen.
• Gode lesere har et godt utviklet akademisk ordforråd.
• Gode lesere er bevisst når et ord ikke er forstått, og prøver å forstå dets morfologiske deler, ved å spørre eller kanskje ved å slå opp i et leksikon.

Hvordan kan vi trene opp ordforråd og leseutvikling?

• Samtal om og diskuter ords betydning med elevene.
• Se på hvordan ord er bygd opp av betydningsbærende elementer (morfem).
• Finn andre ord som betyr det samme eller som har en nyansert betydning.
• Finn ord med motsatt betydning.
• Finn likelydende (homofone) ord om de finnes.
• Sjekk om ordet kan brukes i overført betydning.Lag rutiner på å arbeide med ord i en tekst før elevene skal lese teksten (også en viktig leseforståelsesstrategi) - og sjekk forståelsen av nye eller vanskelige ord etter en tekst er lest.
• Gjør vokabulararbeidet så systematisk og strukturert at det blir en naturlig sak for elevene å søke forståelse av et ord de ikke forstår.
• Bruk leksikon (ikke så ok for dyslektikere) eller internett, eller Lingdys/Textpilot for å søke forklaring på nye ord.
• La elevene tenke seg et ords betydning ut fra den sammenhengen de skal lese, for så å slå opp.
• La elevene to og to (eller flere) gjøre forberedelsesarbeid til tekster de skal lese (gripe fatt i ord de er usikre på i teksten gjennom en første scanning)
• Gi elever i oppdrag å lete etter ord med en spesiell betydning.
• Det er viktig å skape motivasjon og glede over å lære nye ord.
• Elevene skal stadig utfordres til å utvide ordforrådet sitt.

 

 

Disse gode rådene er hentet fra boka til J. Frost (red) ”Språk og leseveiledning” Kap. 12 Ordforråd og leseutvikling, S. Lyster. Cappelen