6.1 Forvaltningsrettens betydning i saker om spesialundervisning (fra udirs veileder om spesialundervisning)

Skoleeier, skolene og PP-tjenesten er offentlige myndighetsorgan og er omfattet av reglene i forvaltningsloven. Det er viktig at skoleeier har god kjennskap til forvaltningsrettens regler ved behandlingen av saker om spesialundervisning. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse blant annet ved utformingen av enkeltvedtaket om spesialundervisning og krav til innholdet i et vedtak. I tillegg er også reglene om foreløpig melding, jf. forvaltningsloven § 11a og klage viktige. Reglene i forvaltningsloven vil bli omhandlet nedenfor der de er særlig relevante. Forvaltningsretten består ikke bare av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det finnes også en rekke ulovfestede prinsipper. Disse ulovfestede prinsippene har betydning når det skal behandles saker om spesialundervisning. Det er derfor viktig at de som deltar i behandlingen av saker om spesialundervisning, også har kjennskap til de ulovfestede prinsippene.

 

Ulovfestede prinsipper i forvaltningsretten

I Forsvarlighetsprinsippet

Et grunnprinsipp innenfor forvaltningsretten er kravet om at saksbehandlingen skal være forsvarlig. I dette ligger det et krav om at avgjørelser skal treffes på et forsvarlig grunnlag. Forsvarlighetsprinsippet er også knyttet til de vurderingene som forvaltningen gjør. I dette ligger eksempelvis at forvaltningsorganene ser på ulike sider av saken og avveier forskjellige momenter mot hverandre på en forsvarlig måte. Forsvarlighetsprinsippet går mer på avgjørelsens innhold enn på fremgangsmåten til forvaltningen for å tilrettelegge grunnlaget for og oppfølgingen av avgjørelsen. Kjernen i kravet er et fokus på individets stilling i forvaltningsprosessen. Dette prinsippet har stor betydning for behandlingen av saker om spesialundervisning. Forsvarlighetsprinsippet er blant annet relevant når det gjelder delegering av myndighet til å treffe enkeltvedtak. Dersom rektor delegerer dette til andre på skolen, vil dette kunne stride mot forsvarlighetsprinsippet.

II Saklighetsprinsippet

Et annet ulovfestet prinsipp som kan ha betydning, er saklighetsprinsippet som krever at kommunen/skolen ikke har lagt vekt på hensyn som er utenforliggende eller usaklige i vurderingen. I forbindelse med saker hvor det vurderes om eleven har rett til spesialundervisning, vil økonomiske hensyn som kommunens økonomi, kunne være et utenforliggende hensyn. Dette skal ikke trekkes inn i vurderingen av hva som vil være et forsvarlig tilbud for eleven. Dersom dette gjøres, vil det være en saksbehandlingsfeil.

III Forbudet mot vilkårlige avgjørelser

Et annet prinsipp er forbudet mot vilkårlige avgjørelser. Avgjørelsen som er tatt, må kunne begrunnes og være i samsvar med det skjønnet som opplæringsloven kapittel 5 åpner for.

IV Sterkt urimelige avgjørelser

Et fjerde ulovfestet prinsipp som forvaltningen må rette seg etter, er forbudet mot at avgjørelsen fremstår som sterkt urimelig.

V Forbudet mot usaklig forskjellsbehandling

Et femte prinsipp som kan ha betydning, er likhetsprinsippet som formuleres som et forbud mot usaklig forskjellsbehandling. I disse tilfellene er det ikke den enkelte avgjørelsen som fylkeskommunen/kommunen/skolen har tatt, det hefter feil ved. Feilen oppstår derimot når avgjørelsen sammenlignes med en annen avgjørelse. Eksempelvis når to elever som har tilnærmet likt behov for spesialundervisning og skoleeier/skolen har gitt den ene eleven rett til spesialundervisning, men ikke den andre. Det må da vurderes om det er mulig å begrunne denne avgjørelsen, eller om det foreligger usaklig forskjellsbehandling.