Eksamen

God skolegang innebærer at elevene får vist hva de kan. Tilretteleggingen av eksamenssituasjonen skal gi eleven mulighet til å vise kunnskapene sine. Den vanligste tilretteleggingen for elever med dysleksi er bruk av PC med retteprogram samt utvidet tid. Andre vanlige tilrettelegginger er å få oppgavene lest høyt. For elever med svært store vansker kan det være aktuelt å la elevene ta eksamen som en skriftlig og muntlig kombinasjon. I noen tilfeller har det også vært gitt tillatelse til å la eleven ta eksamen ved hjelp av sekretær. Alle elever - både med og uten vedtak om spesialundervisning - kan og bør få tilrettelagt eksamen.

Elever som har behov for tilrettelagt eksamen, skal få forholdene lagt til rette slik at de får vist sin kompetanse utifra kompetansemålene i faget. Tiltakene skal tilpasses eleven så langt som mulig. Tilretteleggingen kan ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene eller gis fordeler for andre elever.

MERK: Der kompetansemålene krever skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, kan det ikke legges til rette på en slik måte at eleven ikke blir prøvd i disse ferdighetene - når denne prøveformen er fastsatt i eksamensformen for faget.

Det er rektor som avgjør om en elev får tilrettelagt eksamen. Det vil være fornuftig å sende en søknad til rektor om tilrettelegging i begynnelsen av skoleåret. I søknaden bør det stå hva slags tilrettelegging eleven trenger, og PPTs utredning bør legges ved. Rektors avgjørelse om tilrettelagt eksamen er et enkeltvedtak.

Hjelpemidler i eksamenstilretteleggingen: Utdanningsdirektoratet bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved setralt gitt eksamen, mens skoleeier bestemmer ved lokalt gitt eksamen. Det er normalt tillatt med stavekontroll, talesyntese, og elektronisk ordbok der ordinær ordbok er tillatt.

Prøver

Elever som får tilrettelagt eksamen og ellers har store tilpasninger i skolen bør også få tilrettelagte prøver. Det er som regel vanskelig å få forlenget tid ved ordinære prøver. Tilpasning ved prøver kan for eksempel være å bruke datamaskin, lese inn prøvesvarene (sitte på eget grupperom), få opplest oppgaveteksten - etc.

Lekser

Elever som får store tilpasninger i skolen, bør også få tilpassete lekser. Det kan for eksempel være at eleven leser inn leksen sin på lydbånd istedenfor å skrive det ned, bruke PowerPoint-presentasjon, lydbøker etc. Tilpassete lekser kan også være:

• Læreren skriver ut leksen med større skriftstørrelse, anbefalt er 14 pkt eller mer
• Skolen/læreren lager lettleste referater av pensum til eleven
• Lager en egen plan for lekselesing
• Læreren tilpasser leksen etter elevens læringsstil

Elever med lese- og skrivevansker skal ha forskjellige lekser i ferdighetstrening og i informasjonsfag. Eksempel: Eleven skal ikke øve på lesing når hun skal lære seg pensum til en samfunnsfagsprøve.

Generelt

Det utvikles stadig nye vurderingsformer. Mappevurdering innebærer at eleven får flere oppgaver over året som stimulerer eleven til selvstendighet og til å utvikle et arbeid over tid. Denne vurderingsformen tas oftere og oftere i bruk. Hvilken type vurdering elevene skal ha bør være en del av den individuelle opplæringsplanen. Alternativer til tradisjonelle skriftlige arbeider kan være å lese inn logg eller presentere et tema ved hjelp av PowerPoint eller video. Ny teknologi gir mange nye muligheter for elever med lese og skrivevansker til å få vist hva de kan.

Vurdering i fag

Skolen skal altså tilpasse opplæringen og tilrettelegge eksamen. Målet er da at eleven har fått en reell sjanse til å tilegne seg kunnskap, og vise hva hun har forstått. Når så eleven skal vurderes og karakter skal settes, skal det ikke tas hensyn til elevens eventuelle lærevanske. Vurderingen skal gjøres utelukkende på bakgrunn av oppnåelse av kompetansemålene i læreplanverket.